Bokanbefaling: Petromania
Hva har egentlig Norge til felles med Qatar, Kuwait eller Turkmenistan? Jeg vil tippe at de fleste vil svare at det ikke er så veldig mye. Eller kanskje vi er likere enn vi tror?
Den norske mentaliteten er jo at vi er ganske unike, eksepsjonelle rett og slett. Spesielt i hvordan vi har håndtert inntektene fra oljevirksomheten vår. Petromania slår noen sprekker i dette.
Etter å ha lest Den Nye Fisken har jeg blitt en slags Simen Sætre fanboy. Han har en skrivestil som tar for seg komplekse tema på en måte som gjør det enkelt å forstå. Der hvor den Nye Fisken var en gjennomgang av mange av de problematiske sidene ved norsk oppdrettsnæring er Petromania en bok som ligger svært nært Erika Fatland sine reiseskildringer.
Liker du disse bøkene hvor du får besøke land du aldri har vært i så vil du like Petromania. Selv om boken så gammel at den snart er myndig så er innholdet fortsatt like aktuelt. Du som leser må ta høyde for at siden den er skrevet har vi hatt en finanskrise, oljepriskrakk, Iran-krig, en erkjennelse (og benektelse) av klimaproblemene og mye mye mer.
Hva som skjer med land som finner store naturressurser er forsket mye på. Ressursforbannelsen, Hollandsk syke, og mange andre ting som gjør at det å bli steinrik over natta ikke alltid er en velsignelse.
Sætre tar oss med på besøk til mange land som har funnet enorme olje og/eller gassforekomster. Vi lærer om politikken i landene har besøker, men kanskje aller mest om hva det gjør med mentaliteten til folk og politikere i landet. For det blir noen absurde utslag når land nesten uten innbyggere bestemmer seg for at egne statsborgere ikke trenger å jobbe, men at man samtidig vil bygge en metropol.
Det er ikke vanskelig å gjennomskue poenget med boka. Vi får se ganske outrerte eksempler på hva oljerikdom gjør med ulike samfunn, også skal leseren sammenligne det med situasjonen i Norge. Sætre gjør ikke hele denne sammenligningen for oss. Det må vi gjøre selv, selv om vi får litt hjelp på veien. Når jeg leser boka går jeg i den fellen som kanskje mange gjør og tenker at oljerikdommen får oss til å sløse mye når vi bruker enormt med penger på alt annet enn mine kjepphester. Kanskje mine kjepphester også er et utslag av oljedoping?
Boka går ikke så langt inn i klimaperspektivet knyttet til oljeindustrien. Det var kanskje ikke så langt fremme i pannen når den ble skrevet pre-2008, også er det kanskje ikke nødvendig å ta med for å få frem hvordan oljen påvirker hele vår mentalitet, samfunnsdebatt og selvbilde. Leser du boka med norske klima-politiker-briller så er det mye å kjenne seg igjen i. "Vi er så eksepsjonelle", "vår olje er så miljøvennlig" og så videre. Alle oljeland er så unike og eksepsjonelle. Tror man selv.
Du kan velge å lese boka og stoppe ved å tenke at alle andre land er fryktelig rare som gjør som de gjør. Da er det en morsom reisebok. Du bør heller lese den som at et forsøk på å slå noen sprekker i glansbildet vi har malt av oss selv.
Boka er som nevnt utgitt i 2009. En vesentlig forskjell fra da er hvordan vi opfatter oss selv ute i verden. Rundt 2010 var vi virkelig på høyden i utlandet, den norske krona var kjempesterk og vi hadde gode lønninger. Resten av verden hadde finanskrise og vi kjørte aggressiv motkonjunkturpolitikk. Jeg husker selv fra den tiden at jeg kunne reise rundt til hvor som helst i verden og føle meg som en skikkelig konge. Sånn er det ikke lenger. Det bidrar nok litt til at vi har fått jekka oss litt ned, det er ikke sikkert vi kan kjøpe hele Sverige om vi vil.
Et annet moment som har endret seg mye siden 2009 er det faktum at mange av arbeidsinnvandrerne, eller sammensetningen av den har endret seg mye. Svenskene og polakkene har enten flyttet hit permanent, eller dratt hjem til egne land og sterkere valuta.
Petromania er en bok du kommer deg raskt igjennom, du trenger ikke være ihuga klimaaktivist for å lese den. Siden boken drar på årene er det vanskelig å finne den i bokhandlere. Mitt beste tips er å sjekke biblioteket. Den var lett å finne i Trondheim, du kan nok også få kjøpt den brukt på Finn eller Bookis.
