Et betonghøl eller gode, trygge gater

Det er ikke måte på hvor bra Trondheim blir om vi bygger Byåstunellen. Bare vi brenner av en enorm sum penger blir det bedre for syklister, kollektivtrafikken, alle som bor på Byåsen og Trondheim blir så mye bedre. 

Mest av alt minner det hele om gaslighting. 

Jeg er imot Byåstunnelen fordi jeg mener vi kan få en langt bedre by om vi bruker pengene annerledes. Tunnelen løser lite, og skaper bare flere utfordringer.

La meg forklare:

Det hevdes i det vide og brede at Byåstunellen vil løse køproblemer. Det kan være rett for en liten  periode. Samtidig er det helt grunnleggende kunnskap om privatbilisme at om man utvider kapasiteten vil flere kjøre bil. Indusert etterspørsel kalles dette fenomenet og med mindre Trondheim er fritatt fra tyngdekraften skjer det her også. 

Senterpartiet med flere påstår at tunnelen vil gjøre det tryggere for syklister på Byåsen. Dette er feil. Syklister på Byåsen som reiser til Midtbyen har en helt uakseptabel og utrygg situasjon i dag. Dette kunne vært løst. Fylkeskommunen utredet og fant at man ved å ta et felt i deler av Byåsveien ut av rundkjøringen i Ila og sørover kunne etablere en trygg og god sykkel- og gangvei. Dette kunne man gjøre uten å påvirke trafikken nevneverdig fordi det uansett bare kommer et kjøretøy av gangen ut av rundkjøringen. Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet valgte å stemme imot dette. Disse partiene har altså med viten og vilje valgt å la myke trafikanter være i en utrygg situasjon lenger enn nødvendig for å dytte Byåstunnelen foran seg. Nå kan en av byens største barneskoler få pumpet 15 000 biler i døgnet tett inntil seg. Det høres ikke veldig trygt eller trivelig ut.

Det verste med Byåstunnelen er at den kun er et symptom. I Trondheim har vi en grå jernallianse bestående av Høyre. Arbeiderpartiet og FrP, med Senterpartiet som haleheng, og Venstre som et slags grønt alibi for tiden. De liker å late som om det er store ideologiske forskjeller på hverandre. Men, når det kommer til hvordan vi utvikler en by, så er de på lag med de rikeste utbyggerne og de som vil gjøre oss enda mer avhengige av privatbilen. Dette gjør vi på tross av alt vi har av kunnskap om hvordan vi utvikler en god by å bo i. 

Før Byåstunnelen var det svære veiprosjekter, og etter den vil det komme svære veiprosjekter. Samtidig jobber den grå alliansen iherdig for å bruke minst mulig på de kollektivløsningene som hadde dratt byen i rett retning. Det er derfor jeg, og MDG, foreslår bybane. Vi må våge å bruke de store pengene på det, heller enn nok en vei som all forskning tilsier at bare vil gi oss større trafikkproblemer om noen år. Vi trenger en retningsendring og vi trenger den nå. En bybane tar lang tid å få til. Begynner vi nå er den kanskje klar om 20-25 år. Da har metrobussen gjort sitt og Trondheim er klar for neste steg. Vi begynner ikke å bygge skinner i morgen. Vi utreder, planlegger, og så bygger vi. Dette tar tid. Det jeg frykter er at den grå alliansen før den tid drar enda et trafikkøkende prosjekt opp av hatten.

Trafikken vi allerede har skaper enorme barrierer, støv og støy. Se bare på hvor utrivelig og støvete Elgeseter er nå. Eller den enorme støyen nabolagene langs omkjøringsveien må slite med.

Kanskje, bare kanskje vi kan lære noe av andre byer som har fått det til. Vi har et nullvekstmål for personbiltrafikken i Miljøpakken, vi har et vedtatt mål om trafikkreduksjon. Vi er ikke i nærheten av å få det til. Skal man klare det, er det lite tvil om at det må restriktive tiltak til. I andre enden må vi stille opp med en forbedring, noe å glede seg over. En bybane er et eksempel på et slikt tiltak. Det er også bra for næringslivet og gjør byen langt mer attraktiv.

Ed Rønning Bruheim spør i sitt innlegg hvorfor vi absolutt må være en moderne storby. Faktum er at Trondheim er en storby i Norsk kontekst. Folk trives i byen, og de vil gjerne bo her. Da må vi faktisk utvikle oss som en moderne storby. De store volumene av mennesker fraktes gjennom byen med skinnegående transport. Biltrafikken reduseres, så blir det plass til næringstransport og mennesker med funksjonsvariasjoner. Da kan vi bygge gatene og nabolagene vi elsker å være i. Med møteplasser, grønne lunger, plasser å henge. Uten tungt trafikerte veier som murer gjennom byen. Da kan vi bygge videre på alt det som gjør byen så fantastisk å bo i, og besøke.