jævla homo

Det var en helt vanlig formsjekk. Jeg skulle ta en liten prat med en gjest som skulle inn på utestedet fordi en kollega var litt usikker på om han kanskje var litt for full til å komme inn. Praten startet helt normalt med at jeg spør om kvelden har vært bra og hvor mye han har drukket. Jeg skjønner med en gang at han er for full til å komme inn, så jeg foreslår at han kan komme tilbake om en halvtimes tid. Kanskje ta seg en matbit og litt brus, så vil jeg gjerne slippe han inn om formen er litt bedre.

Svaret jeg får tilbake er en variant av "jævla homofaen", jeg blir litt satt ut og spør hva i alle dager er det han står å sier. Så han sier en variant av jævla homo-et-eller- annet igjen og så kommer hånden hans i retning hodet mitt. Jeg har et sekund på å finne ut av om det er et slag eller ikke, og hva jeg skal gjøre. Så jeg dytter han unna, og han kommer kjapt mot meg igjen. Det ender dessverre med at vi må bruke fysisk makt for å holde han igjen, tilkalle politiet og han blir bortvist fra byen.

At noen går til angrep på meg som dørvakt skjer sjelden, selv om jeg jobber på en stor nattklubb. Det som skjer oftere er å bli kalt varianter av å være homofil. Som en ganske så komfortabelt hetrofil mann har jeg null problem med at folk tror jeg er homofil eller at en mann av en eller annen grunn legger høflig an på meg. Tilnærmelser blir høflig avslått, men komplimentet tar jeg gjerne imot.

Det jeg har et problem med er at folk syns jeg er en idiot, enten som dørvakt eller i en annen sammenheng og tenker at et passende skjellsord å bruke mot meg er å være homofil. Det er jo ikke et skjellsord. For meg er det rent deskriptivt. Feil å bruke om meg, riktig om andre. Ikke nedsettende, bare beskrivende.

Men, man kan høre hatet og forakten på disse typisk fulle mannfolka når de kaster ut det å være homofil som en fornærmelse. Kanskje det bare er boblen jeg lever i, men jeg trodde virkelig at vi i 2026 var langt langt forbi dette. Så feil kan jeg tydeligvis da.

Jeg lurer på hvor det kommer fra, dette som kommer til overflaten etter for mange øl og kastes ut mot noen man syns er dust.

Det hele blir ekstra merkelig for meg fordi jeg i så mange sammenhenger som politiker og samfunnsdebattant blir møtt med masse anti-pride meninger, om at pride har gått for langt, og hvor transpersoner spesielt blir møtt med en helt ustanselig mengde hets og drit. Pride og den skeive kampen var liksom greit før, men ikke nå i dag. For nå er det jo greit liksom.

En ting må være klart, jeg har veldig dårlige forutsetninger for å vite hvordan det er å være skeiv. Jeg har ikke levd det livet, jeg har ikke kommet ut av noe skap, eller opplevd reaksjoner fra samfunnet rundt, eller måttet sjekke om det er trygt å reise til et land på ferie.

Det jeg hører er at disse ordene som strengt bare burde vært rent deskriptive blir brukt mot meg, og ment som en fornærmelse. Det kommer fra unge menn. Tidlig i 20-årene. De burde jo vite bedre, de har jo alle forutsetninger til å ha all kunnskap til å ikke oppføre seg sånn.

Hver gang en slik hendelse skjer, og det skjer overraskende ofte blir jeg mer sikker i min sak på at kampen for skeives rettigheter fortsetter. For jeg blir krenka når det sies med en åpenbart innebygd nedlatenhet og forakt. Jeg har ingenting imot å blir kalt idiot av fulle folk. Jeg er inneforstått med at det er en del av jobben når man må bedrive grensesetting ovenfor folk som har inntatt for mye av et rusmiddel som tar vekk impulskontrollen. Men Idiot er et iboende negativt uttrykk. Det er ikke varianter av å bli kalt for å være homofil.

Det er av barn og fulle folk man skal få høre sannheten. Så da kan vi vel konkludere med at pride og den skeive frigjøringskampen på ingen måte er over.