Mindre lønn, mer demokrati

Fylkeskommunen i Trøndelag har kuttet jevnt over de siste årene. En høy gjeldsbelastning har gjort dette nødvendig. Nå er tiden kommet til at det også må gjøres innsparinger i det politiske nivået. Da er spørsmålet, hvordan kan vi gjøre dette uten at vi innskrenker demokratiet?

Trøndelag er et helt enormt fylke. Vi har også mange innbyggere. De fleste er konsentrert i og rundt Trondheim. Så bor det mange spredt utover et enormt geografisk område. Det er store forskjeller på kystkommunene, fjellområdene og storbyen. Når man skal ta beslutninger for hele denne regionen er det viktig at de ulike perspektivene blir representert inn i beslutningsforumet. Hvor man bor har noe å si for hvordan man ser verden (eller fylket).

Fylkesdirektøren i Trøndelag har fremmet en sak til fylkestinget om hvordan man kan redusere utgiftene til politisk styring av fylket. Det er ikke urimelig at man skal se på måter å redusere utgifter her også på. Det er satt et mål om at vi skal spare 2-3 millioner kroner i året på politisk nivå. Et grunnleggende premiss må ligge til grunn det er at demokrati koster penger. Det koster både tid og penger å være tilstede i et stort fylke.

Det er utredet mange ulike alternativer til hvordan man kan spare inn midler på. Blant annet ved å kutte antall hovedutvalg, kutte antall folkevalgte i fylkesting og fylkesutvalg. Eller kutte gruppestøtte. Det er en god utredning som tar for seg mange alternativer. Det hele kan leses her.

Jeg syns en vurdering manglet. Det er å kutte lønning til politikerne. I mange tilfeller blir det å kutte politikerlønninger brukt som en populistisk flåsete greie som sjelden får gjennomslag, og forslagene er ikke egnet til å gi gjennomslag.

For å ta det enkleste først. De som er folkevalgt på "hobbybasis" i Trøndelag blir ikke rike av det. De har vanlig jobb ved siden av og får betalt 1618 kroner per dag de møter i et folkevalgt møte. Dette dekker ikke lesing av sakspapirer, forhandlingsmøter og all annen forberedelse. Samtidig som de bringer med seg svært viktige perspektiver.

Man blir ikke Onkel Skrue rik av å være heltidspolitiker i fylkeskommunen. Men, det ganske godt betalt. Er man 100% politiker får man 89% av stortingslønna. Det vil si at man får ca. 1,1 millioner kroner i året.

Min lønn er jeg helt åpen om, og det har blitt skrevet mediesaker om den. Jeg får 90%. Det vil da si at jeg får omtrent 1 million kroner i året i lønn.

Hvordan blir man heltidspolitiker i fylkeskommunen? Det gjør man ved å bake sammen ulike stillingsprosenter fra her og der. Er man i fylkesutvalget får man 60%, er man hovedutvalgsleder får man 40%. Man får noen prosent for å være valgt inn som parti og noen ekstra per representant. Til sammen kan man lage seg en fulltidsjobb. Det er mange som gjør det på heltid og ikke får 100% frikjøp, fordi lønna er så høy at man kan leve godt på relativt lave prosenter. Det er også derfor jeg ikke tar 100% selv om jeg kan. 20% går til en annen i gruppa. Så har vi begge tid til å arbeide politisk.

Min hypotese var at vi kan kanskje redusere utgiftene til politisk styring ved å ta ned lønna til politikerne uten at det merkes hardt på individet.

Så jeg fikk AI-modellen Claude til å kverne på tallene. Jeg matet den med sakspapiret fra fylkesdirektøren, godtgjøringsreglementet og instruerte AI-modellen om å justere litt ned. Svaret var overraskende positivt.

Justerer vi godtgjøringssatsen fra 89% av stortingslønn til 80 får vi følgende resultat:

En relativt moderat reduksjon vil gi beregnet innsparing på omtrent 3 millioner kroner i året. Resultatet for den enkelte politiker vil da se slik ut:

Som man kan se ut av dette vil en politiker med hundre prosent frikjøp fortsatt få utbetalt over en million kroner i året.

Et argument for rause politikerlønninger er at de skal være et sterkt insentiv mot korrupsjon, og de skal kompensere for at man er så godt som fritatt for alle bestemmelser til arbeidstid. Så man kan faktisk måtte jobbe døgnet rundt. Det er et prinsipp jeg langt på vei er enig i, samtidig som man ikke skal fjerne seg for langt fra den økonomiske virkeligheten til vanlige folk. I jobben jeg har permisjon fra mens jeg er politiker (seniorrådgiver i et statlig foretak) så tjente jeg 850 000 i året. Jeg har høy utdanning, lang erfaring på et relativt spesialisert område. Så jeg tjente godt.

Nivået i den foreslåtte lønnsmodellen kan sammenlignes med inntektsfordelingen i den norske befolkningen.

Som man kan se vil heltidsgodtgjøringen fortsatt være helt i det øvre sjiktet av inntekt i Norge. Jeg har ingen ambisjon om å lage en avansert modell med et gjennomsnitt av en industriarbeider eller noe slikt. Jeg syns ideelt sett at godtgjøringen bør baseres på folketrygdens grunnbeløp. Dette mener jeg burde gjelde hele det politiske systemet, slik at man da får lønnen låst til et beløp som det vil gi store samfunnsmessige konsekvenser å endre for mye.

Alternativene som skisseres opp til fylkestinget om å kutte antallet politikere mener jeg er en begrensning av perspektivene vi får inn og det kan redusere deltakelsen i demokratiet. Fylkeskommunen er utskjelt nok fra før av om den ikke skal gjøre seg mer lukket.

Mitt skisserte alternativ med en svært moderat reduksjon i de høyeste godtgjøringssatsene vil derfor kunne gi de etterspurte besparelsene samtidig som vi sikrer deltakelse i demokratiet fra hele Trøndelag.

Hva syns du om forslaget og beregningene her?