Elvene og fjellene kan ikke tilhøre Meta og Google
Strømmen kommer fra et sted. Dette er selvsagt en forenkling, men strømmen vi forbruker har en kostnad. Ikke bare økonomisk. Strømproduksjon har alltid en kostnad for naturen også. Det betyr at vi må ha et bevisst forhold til hva vi bruker strømmen vår på.
Nå ruller datasenterbølgen innover Trøndelag. Allerede har vi noen store datasentere som forbruket helt vanvittige mengder strøm. Først for å utvinne krypto, og deretter for å trene AI-modeller. Til forskjell fra annen kraftkrevende industri hvor det er en grense for hvor mye det er lønnsomt å produsere har datasentere et helt umettelig behov for strøm. Uansett hvor mye strøm vi måtte ha vil datasenterne ha alt, og gjerne litt til.
Som region og nasjon sitter vi igjen med fint lite. Bare fordi vi lar datasenterne brenne av strøm betyr det ikke at vi utvikler kompetanse på KI, krypto eller annen digital kompetanse. Det er få arbeidsplasser og kompetanseutvikling knyttet til denne virksomheten sett opp mot ressursforbruket.
All strømmen datasenterindustrien forbruker kommer fra et sted. Vindkraften krever areal hvor den skal stå, og den billigste vindkraften må gjerne stå i urørte naturområder. Vannkrafta krever at vi legger større områder under vann. Kjernekraft krever gruvedrift, kanskje ikke i Norge, men et sted. Kull og gasskraftverk produserer klimagasser og forurensning. Vi vil vel ikke at avfallet fra kraftproduksjonen skal gå ut i lufta og inn i lungene våre?
Alle måter å produsere kraft på krever materialer.
I Norge har vi i altfor lang tid unnlatt å ha et forhold til at krafta må komme fra et sted. Fordi vi har hatt så mye av den. Så kom de store synlige vindturbinene.
Så kommer datasenterne og setter hele problemstillingen på steroider.
Disse datasenterne er ikke først og fremst til for å oppbevare helsedata eller epostene dine. Vi trenger ikke så mange datasentere til disse formålene. Det vi møter på at store strømkrevende prosjekter skal utvinne kryptovaluta eller trene AI-modeller. De vil bare stå å kverne og kverne og spise alt de får av energi. De plasseres ofte i rurale strøk og genererer enormt med varmeenergi som bare slippes rett ut i lufta.
Vi må begynne å behandle elektrisitet som en knapphetsressurs. Konsekvensen av en uhemmet og utøylet vekst i datasentere er at vi går tom for strøm til vår eksportindustri og husholdninger. Verdiskapningen fra datasenterne blir hovedsakelig liggende igjen hos techgiganter på andre siden av kloden. Det er fryktelig lite igjen til oss i Norge. Det blir derfor veldig enkelt for meg.
Jeg er ikke villig til å avgi norske fjell og elver for at techgiganter skal få trene opp sine AI-modeller.
Jeg har lenge vært positiv til kraftutbygging, enten det er vind, sol eller kjernekraft for å kutte våre klimagassutslipp. Vi må flytte energiforbruket fra fossil energi til utslippsfri energi. Fordi fortsatte store utslipp av klimagasser også har enorme konsekvenser for naturen vår. Enten det er livet i havet eller på land. Min tanke har lenge vært at skal vi klare å berge det meste av naturen for å kutte utslipp, kan det tenkes at jeg kan være villig til å bygge ut noe utslippsfri energi selv om det vil ha noen naturkonsekvenser. Det er også viktig at vi kan ha industriell produksjon i Europa når verden er så ustabil som den er. Det er en ekte og vanskelig avveining. Det betyr ikke at jeg vil akseptere at det bygges over alt uten en kritisk tanke.
Når vi har en industri som har så mye energi, må vi som nasjon ha en formening om hva vi bruker strømmen vår på. Det er et politisk valg å ikke gjøre prioriteringer. Det er ikke en naturlov at det må være sånn som vi har det i dag, selv om nok mange partier vil late som det, eller som at ren markedsstyring ivaretar alle de hensynene vi må ta.
Jeg er ikke overbevist om at datasenter er den nye olja, at det er noe vi må kaste oss på eller at vi skal ha noe kraftutbygging for dette. Jeg mener ganske bestemt at vi må si klart stopp for denne gjengen med strømgribber, for å så diskutere dette politisk før vi eventuelt åpner opp igjen.
