> ## Content Index > Fetch the complete content index at: https://jonasali.no/llms.txt > Use this file to discover other available public pages before exploring further. # Slanking og miljøkamp har mer til felles enn man skulle tro - URL: https://jonasali.no/slanking-og-miljokamp-har-mer-til-felles-enn-man-skulle-tro/ - Published: 2026-10-02T13:13:28.000Z - Updated: 2026-10-02T13:21:26.000Z - Author: Jonas Ali Ghanizadeh - Tags: Personlig Det begynte med at ingenting passet lenger. Klær i størrelser som normalt sett skulle passe var ukomfortable. Jakker var trange. Jeg så på gamle bilder av meg selv, og nye bilder av meg selv. Jeg hadde åpenbart forandret meg og blitt større. Samtidig var jeg i mitt livs form. Jeg hadde aldri løftet så tungt før, men ny rekord i knebøy på 165 kilo. Jeg ble sterkere og sterkere i andre øvelser. Jeg hadde ikke noe problem med å sykle 150 kilometer til Røros eller Steinkjer. På dette tidspunktet veide jeg over 125 kilo, og var rundt 125 cm på midjen. Sterk, sprek men altfor tung. Jeg var stolt av det jeg fikk til. Samtidig er det helt objektive risikofaktorer knyttet til å være så stor, uansett hvor sterk jeg måtte være. Så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Det var da jeg begynte å kjenne på skammen. Frem til da hadde jeg avfeid alle kommentarer om at jeg var tykk med noe sånt som "hold kjeft, jeg kan feie gulvet med deg". Å måtte erkjenne selv at disse kommentarene hadde rett var vondt. De som ytrer slikt sier det sjelden med en bekymring for helsetilstanden din, det er fordi de knytter en moralsk vurdering til din vekt. Stor vekt betyr dårlig moral og dårlig person. --- Når man i slutten av 2025 bestemmer seg for å gå ned i vekt så er jeg nok ikke alene om at det første instinktet man får er å sjekke muligheten for slankesprøyte. Såkalte GLP-1 medisiner. Jeg har skjønt det slik at de rett og slett hemmer sultfølelsen, og så koster de en formue fordi man ikke får noen form for støtte fra staten. Selv om vi vet at overvekt har betydelige risikofaktorer knyttet til seg for individet på sikt så baker altså staten inn en åpenbar moralsk vurdering her hvor man ikke bruker penger på medisin for vektreduksjon og forebygging av fremtidig sykdom. Du er tykk, du kan takke deg selv. ## Syns du dette var god lesing? Meld deg gjerne på mitt nyhetsbrev. Der deler jeg det jeg skriver selv, og spennende ting jeg finner. Helt gratis. Meld meg på Email sent! Check your inbox to complete your signup. Ingen spam. Meld deg av når du vil. Selv om jeg var svært skamfull over selverkjennelsen over mitt eget "forfall" om man kan bruke dette ordet så gikk jeg til legen. Jeg sa det som det var, jeg la frem mitt ønske om å redusere min størrelse og han var heldigvis utrolig forståelsesfull. Jeg har (dette vet jeg fra tidligere også) en svært god lege. Han sa at han gjerne kunne skrive ut slankemedisin, utfordringen var todelt fortalte han meg. Den ene er at det er svært dyrt. Den andre er at man kan ende opp med å måtte gå på den resten av livet fordi så fort man slutter så vil de fleste gå opp igjen i vekt. Han rådet meg til å gjøre et forsøk med livsstilsendringer, spesielt siden jeg var god til å trene fra før av så har jeg allerede en god start. Han ga meg også noen andre gode tips: 1. Se mer på midjemål enn på vekt, det er en bedre indikator på at man er på rett vei. 2. Det er aldri en totalt nederlag om man bommer litt på det man planlegger, bare prøv igjen neste gang, ikke gi opp for godt. 3. Kom tilbake når som helst så får du mer hjelp. Vil du ha slankemedisin så er det mulig. Jeg er her for deg. > I sin enkleste form så handler dette prosjektet om å konsumere mindre energi enn det man forbrenner. Det er helt rett, men det er også altfor enkelt. Noen har medisinske tilstander som gjør det ekstremt krevende. For tenk om det bare så enkelt som at man spiste seg mett og spiste tilsynelatende sunne matvarer. Det er ikke så enkelt. Min metthet er noe annet enn din metthet. Mat gir oss et lykkerush i hjernen, og enkelte mattyper gir det mer enn noe annet. Nå måtte jeg også konfrontere ganske mange krevende utfordringer. ![](https://storage.ghost.io/c/b4/82/b482c1a6-042a-4635-a069-2dc280402f41/content/images/2026/10/071D31AB-1DF3-45E4-90B6-F9C7A7F10C9E_1_102.jpeg) Et konkret eksempel er alkohol, nærmere bestemt øl. Jeg elsker øl. Alkohol er usunt fra første dråpe. Det er også vanvittig energirikt. Jeg måtte bare slutte. Neste ulempe er alt det sosiale som følger med rundt alkoholen. Man blir åpenbart en raring, ihvertfall føler jeg meg slik når jeg bare drikker Cola Zero. Kombiner dette med matstøyen (food noise på engelsk), denne irriterende greia hvor hjernen sier at du jo egentlig er litt sulten. Ta deg en snacks, det ordner seg. Kan unne deg det. Man må lære seg at det å føle seg sulten er greit. Det er hjernen som prøver å lure deg, man dør ikke. Det som er verre er når man hele tiden havner i situasjoner hvor man aktivt må være han "kjipe" som sier nei takk. Det føles trasig. Spesielt som politiker havner man ekstremt ofte i sånne situasjoner. Det er boller, buffeter, kaker, reiser også videre. Hver dag kan gjøres om til et unntak og da havner man tilbake der man ikke vil være. Jeg merket fort at løsningen på dette for meg var å bare unngå slike situasjoner. Da taper man sosialt. Jeg har ikke klart å løse dette enda. Hele hjernen og belønningssenteret sier til meg at her er det bare å ta for seg, men rasjonelt vet jeg at jeg skal si nei. Den rasjonelle siden vil ofte tape da. ![](https://storage.ghost.io/c/b4/82/b482c1a6-042a-4635-a069-2dc280402f41/content/images/2026/10/154919FA-A77C-4ADF-A0B9-F5117B3C4699_1_102_a.jpeg) Min løsning fra høsten 2025 til sommeren 2026, med unntak for juleferie, sommerferie og påske var en ekstremt regelstyrt hverdag. Dette er ikke en objektiv standard som alle kan gjøre. Jeg sier heller ikke at det var lett. Jeg fastet i mellom 16 og 20 timer hvert døgn. I de timene var det kun fun light, kaffe, enorme mengder kullsyrevann eller te som gjaldt. I de resterende timene prøvde jeg å spise mat med høyt volum, høyt proteininnhold for å sikre muskelmasse og mye fiber. Det vil si mye; kyllingfilet og cottage. Og ikke minst min store redning som var kinakål stekt med sojasaus, østerssaus og litt crispy chili olje på. De dagene jeg hadde største cravings kunne jeg spise en hel kinakål til middag. Bare for å bli mett uten at hele programmet mitt gikk til helvete. Dette kombinerte jeg med fortsatt hard styrketrening. Hver lørdag tillot jeg meg en romslig pose med smågodt. Thats it. Luftpoppet popcorn var en liten redning resten av uka. Det jeg kuttet helt ut var alkohol og kaloriholdig drikke. Jeg ble han fyren som sto å leste på næringsinnholdet på alt jeg plukker i butikken. Den sunne juicen eller proteinshaken ble plutselig helt no go. Nøtter er sunt ikke sant? Det er det jo. Det har bare mer energi enn flybensin(-ish). --- Jeg fortalte svært få om det jeg gjorde. Det som var verre enn å bare være altfor svær var skammen over å feile i å prøve å gjøre noe med det. Dette måtte jeg fikse selv. Litt som med miljøkamp blir skammen over å prøve å gjøre noe bra større enn skammen over å bare ikke gidde. --- Jeg har vært engasjert i ulike deler av miljøpolitikken. Enten det gjelder klima eller natur. Når man engasjerer seg for slike spørsmål vil man alltid bli målt mot en helt umulig standard. Du tar fly ja? Jasså, du spiser kjøtt? Kjører du bil? Du vet at brillene dine er lagd av plast som kommer fra olje sant? Det beste eksempelet er jernbanen. Jeg vil helst. unngå å fly og ta toget der det er rimelig. Noen ganger tar jeg tog til steder som urimelig også, som å ta tog fra Indonesia til Trondheim. Flyet tar 1 time (pluss alt styr før og etter). Toget tar over 7,5 time, ofte er det noe styr på linja, kanskje buss for tog noen ganger ganske dyrt. ![](https://storage.ghost.io/c/b4/82/b482c1a6-042a-4635-a069-2dc280402f41/content/images/2026/10/50C94D9F-AE22-446C-9D68-C95BDBA69741_1_105_c.jpeg) Jeg tror ikke jeg er alene om at jeg ønsker å leve mer miljøvennlig. Jeg vil gjerne ta de rette valgene for planeten. Men, jeg lever jo i et samfunn hvor alt er tilrettelagt for at det skal være vanskeligst mulig. Det å ta toget blir nærmest en slags miljø-performance hvor man må lide seg igjennom bruke masse ekstra tid. Sånn gjelder det for flere andre ting. > Likevel blir jeg som individ totalt ansvarliggjort for at jeg ikke tar gode valg i et samfunn som gjør det så vanskelig som mulig. *Hva har egentlig dette med slanking å gjøre?* Når man skal slanke seg, så befinner man seg i en situasjon hvor hver eneste beslutning man tar i løpet av en dag blir mye større enn den normalt sett er. Alt blir et regnestykke for å ikke havne over energigrensen (for uka i det minste). Hver eneste ting du skal plukke med deg må undersøkes. Da må ta så vanvittig kontroll på alle små elementer. Spiser man ute mister man helt kontrollen. Det føles ubehagelig. Samtidig som man står i alle disse beslutningene har du et gigantisk system som jobber imot deg. Alt ifra daglivarebutikkene, til restaurantene, til kioskene og egentlig hele systemet rundt deg er rigga for at du skal feile. Har du tenkt igjennom hvorfor designet av matbutikker er som de er? De er laget for at man skal kjøpe masse drit man ikke har godt av og fortsatt føle seg bra etterpå. Noen aktører tjener altfor mye på at vi som individer feiler. Akkurat det samme skjer i miljøsaker. Det er vanskelig å ta toget, flyselskapene har lobbet mot bedre jernbane i årevis. Så er det med en lang rekke andre ting også. Kronen på verket er at når du feiler. Du tar flyet, du kjøper og spiser feil ting så er systemet frikjent for alt ansvar. Da er det du som individ som må bære hele den moralske byrden. Næringer som bruker ressurser som små nasjoner på at vi skal ta feil valg, som har skarpe forskere, som vet hvordan de utløse dopaminet i hjernen vår. Det skal vi ikke regulere? Det må jo være et individuelt ansvar å ta de rette valgene. Man kan ikke bare lene seg tilbake å skylde alt som er vanskelig på et system som arbeider imot seg. Da ender man bare opp med å tape. Samtidig kan vi ikke unnlate å påpeke paradokset i at vi individualiserer ansvaret for å gjøre det rette mens systemet som jobber imot dette slipper unna gang på gang. Det er også ekstremt effektiv for å få folk som ønsker å gjøre de rette tingen til å skamme seg og gjemme seg. Du gjør ikke ting hundre prosent perfekt du altså? Da kan du jo bare holde kjeft å slutte å prøve. Du må alene bære ansvaret for et system som er dritt. --- Hvordan gikk det egentlig med meg og min slanking da? Før jeg gikk inn i sommeren nærmet jeg meg 110 kilo. Jeg var nesten 15 kilo ned. Midjemålet mitt var for første gang på mange mange år under 100 centimeter. En suksess. Gjennom sommeren gjorde og spiste jeg akkurat som jeg ville. Når sommeren var over hadde det gått betydelig opp igjen. Så det føltes ut som om jeg måtte starte helt på nytt igjen. Legen sa til meg at dette ikke er et prosjekt. Det har ikke en sluttdato. Det du gjør som fungerer for deg. Det må du gjøre resten av livet. Det hadde han åpenbart rett i. Det blir mye kinakål resten av min tid på jorda. ![](https://storage.ghost.io/c/b4/82/b482c1a6-042a-4635-a069-2dc280402f41/content/images/2026/10/88141501-882A-4F10-8EDC-0260BA275AA6.jpeg) Hjemmelaget kål